|
Thussekæmpen Hrugners Vædderidt til Valhalla.
|
|
|
|
Odin reed fra Gudehjem,
|
|
Solen var hans Øie,
|
|
Bjergene, hvor han kom frem,
|
|
Monne dybt sig bøie;
|
5 |
Over Dødsens Flod i Spring
|
|
Satte han som Ingenting;
|
|
Snart paa Utgaards Sletter
|
|
Holdt han iblandt Jetter.
|
|
|
|
Thussekæmpen Hrugner laa
|
10 |
Mellem sine Heste:
|
|
Vidt og bredt, han bandte paa,
|
|
Var hans Dyr de bedste;
|
|
Med en Hesteprangers Blik
|
|
Skjældte Sleipner[1] han en Krik:
|
15 |
Snar var ingen Tanke
|
|
Som hans Gyldenmanke.
|
|
|
|
Saa blev Hesten kaldt, hvis Man
|
|
Var en Nordlys-Straale —
|
|
Odin svared': „Nu velan,
|
20 |
Lad dem Kræfter maale!
|
|
Hvo af os, der rider bedst,
|
|
Eie skal den Andens Hest!
|
|
„Top,” skreg Bjergets Jette,
|
|
„Kjærlinger kun trætte!”
|
|
|
25 |
Hui! nu gik det med en Hast:
|
|
Lynet sprat fra Hoven,
|
|
Skibe sank og Fjelde brast,
|
|
Egen knak i Skoven;
|
|
Skum fra Sleipners Næsebor
|
30 |
Føg som Sneefog over Jord:
|
|
For den vilde Torden
|
|
Gøs af Rædsel Jorden.
|
|
|
|
Vel var Gyldenmank ei seen,
|
|
Dale dybt den traadte,
|
35 |
Men, med Skift af fire Been;
|
|
Sleipner løb paa otte.
|
|
Odin for og Jetten bag
|
|
Fløi med Hyp og Pidskeslag
|
|
Hen mod Valhals Porte,
|
40 |
Der blev Hrugner borte.
|
|
|
|
Fra sin Hurtigløbers Ryg
|
|
Vendte han en Mølle:
|
|
Jorden fik mod Nord et Tryk
|
|
Af hans Hoved-Kølle.
|
45 |
Tabt var vel hans Væddemaal;
|
|
Men han slog sig snart til Taal,
|
|
Da, i Valhal bænket,
|
|
Man ham Velkomst skjænked'.
|
|
|
|
Nu i Gudhjem Trolden sad
|
50 |
Fræk og førte Ordet,
|
|
Slugte Oxesteeg og Fad,
|
|
Trumfende i Bordet;
|
|
Drak og drak med fæisk Griin —
|
|
Skade for den søde Viin —
|
55 |
Til, som reent af Lave,
|
|
Han tog paa at rave.
|
|
|
|
„Frei — ick, den fordømte hik,
|
|
Vær min søde Kone!
|
|
Odin vil jeg sparke — ick,
|
60 |
Ned fra Hlidskjalvs Trone!
|
|
Hver en Gud i Valhals Slot
|
|
Hakker jeg som Finker smaat!
|
|
Stjaalet har I Hesten!”
|
|
Raabte Jettegjæsten.
|
|
|
65 |
Kjærligheds-Gudinden tog
|
|
Kaad han under Hagen,
|
|
Huiede og om sig slog,
|
|
Til han faldt paa Bagen;
|
|
Aserne med Møie op
|
70 |
Stilte hans uhyre Krop,
|
|
Angrende forsilde
|
|
Dette Drikkegilde.
|
|
|
|
Men som med det onde Dyr
|
|
Man var meest i Vaanden,
|
75 |
Thor kom hjem fra Æventyr,
|
|
Og var strax ved Haanden;
|
|
Bister raabte Kampens Gud:
|
|
„Pak Dig, Trold, paa Døren ud,
|
|
Eller for min Hammer
|
80 |
Styrt til Nastronds Flammer!”
|
|
|
|
Da fik Hrugner sin Forstand,
|
|
Dybt for Thor han bukked':
|
|
„Skam Du fik, om sværdløs Mand
|
|
Banesaar Du hugged'!
|
85 |
Kan I ikke fatte Spøg?
|
|
Vundet har I jo mit Øg —
|
|
Hvorfor evig trætter
|
|
Guderne og Jetter?
|
|
|
|
Ginunggab kan jevnes ud
|
90 |
Snart med Jordemuldet:
|
|
Elskovs Disa til min Brud
|
|
Kjøber jeg for Guldet!
|
|
Lyst og Mørkt og Sødt og Surt,
|
|
Tidslen og hver Honningurt,
|
95 |
Ildens Kraft og Vandets
|
|
Herligt skal da blandes!”
|
|
|
|
„Nei, i Evigheden, nei!”
|
|
Mæled' Thor med Mjølner,
|
|
„Pak Dig, Usling; thi hvis ei,
|
100 |
Snart dit Blod mig kjølner!”
|
|
Op foer Valhals Kobberdør,
|
|
Og den Thusse tumled' ør,
|
|
Med et Stød i Nakken,
|
|
Ned ad Bifrost-Bakken.
|
|
|
105 |
Vildt mod Thor, fra Jordens Dal,
|
|
Knytted' han sin Næve;
|
|
Raabte høit i Stormens Gjald:
|
|
„Snarlig skalst Du bæve!
|
|
Mød til Kamp ved Utgards Vold!”
|
110 |
„Ja,” qvad Trudvangs Herre bold,
|
|
„Naar din Tid er omme,
|
|
Vee, da skal jeg komme!”
|
|
|